Innledning

Hei!

Dette er en blogg for et skoleprosjekt. Vår gruppe består av Phillip André Aabel, Elina Haslerud, Henriette Fast Andersen og Hege Hæstad i klasse 3STPBA på Kvadraturen Skolesenter. Vi har valgt å reflektere rundt emnet ”kvinners situasjon i samfunnet på 1800-tallet”. Vi kommer til å informere om hvordan ekteskapene ble arrangert, hvordan arbeidslivet var, ulike klasser i samfunnet og litt om politikk. Litteraturen hadde også en stor betydning på denne tiden, og det er noe vi kommer til å trekke inn rett før avsluttningen på bloggen. Grunnen til at vi valgte dette emnet er fordi vi synes det hørtes interessant ut. Det er virkelig spennende å gå tilbake i tid å se hvordan kvinnene ble behandlet og hvordan situasjonen var for dem på den tiden. Vi ser frem til å arbeide med dette og håper på et godt resultat!

Innhold:
Kvinne klasser
Ekteskap
Politikk og stemmerett
Arbeidslivet for kvinner på 1800-talet
Litteratur
Konklusjon

Problemstilling:
Hvordan var situasjonen for kvinner i det norske samfunnet på 1800-tallet? (klasse, arbeidsliv, ekteskap, politikk osv)

Fra venstre: Henriette Fast Andersen, Phillip André Aabel, Hege Hæstad og Elina Haslerud.

Kvinne klasser

Vi har om kvinner på 1850 – tallet og kvinners posisjon på 1850 tallet-1900 tallet.

På denne tiden var det flere kvinneklasser, det var: Arbeidsklassen, kvinner i middelklassen, borgerskapets kvinner og bondesamfunn.

Arbeiderklassen var den laveste klassen, det var kvinner i arbeid, de som jobbet i hermetikkfabrikker, veverier og tjenestepiker. Disse tjente halvparten av det en mann gjorde i samme arbeid.

Under samme klasse er også bonde kvinnene. De som jobbet på gårder, men de som ansatte andre mennesker, er under middelklassen. De var i en litt høyere klasse.

Middelklassen var den midterste klassen, og det var de kvinnene som hadde litt mer betalt jobb en de som var i arbeiderklassen. Kvinnene i middelklassen kunne jobbe på telegrafen eller telefonsentralen. Disse arbeidsplassene krevde utdanning. Derfor er det en høyere status å være med i middelklassen en arbeider-klassen.

Borgerskapets kvinner var de som bodde i byer. Disse familiene eide gjerne en liten butikk. De gjorde svært lite, siden de hadde hushjelp til å hjelpe med å passe barne, gjøre rent og lage mat, var det svært lite arbeid igjen til disse kvinnene. Men noen av dem heklet. Vi kan sammenlikne disse kvinnene med Nora i Et dukkehjem.

Overklassen var den klassen vi kan sammenlikne med adel-klasse. De veldig rike. Det kunne være grever o.l.

Det kapitalistiske klasse systemet

Kilder:
Powerpoint: Kvinners posisjon i det Norske samfunn.

Skrevet av: Phillip André Aabel

Ekteskap

I Norge på 1800-tallet var det vanlig at kvinnene ble værende hjemme og hadde ansvar for barn og husarbeid. Mennene skulle ut i arbeid, å ta av de politiske avgjørelsene og styre deres økonomi. På denne tiden var det vanlig med arrangert ekteskap, som også ble kalt ”fornuftsekteskap”. I loven stod det at både kvinner og foreldrene hennes måtte ha samtykke i ekteskapet. For foreldrene var det veldig viktig at døtrene ble godt gift til en mann som kunne forsørge dem, ettersom kvinnene som var i de høyeste klassene hadde få muligheter til å arbeide for å forsørge seg selv. For foreldrene var det dyrt å ha flere ugifte døtre som bodde hjemme sammen med dem.

Likevel var det mange kvinner som valgte og ikke gifte seg. Grunnen til dette var at det var ”mannunderskudd” i Norge rundt 1800-tallet, fordi menn hadde utvandret til Amerika, og fordi en del av kvinnene ville beholde en uavhengighet som de ikke kunne få hvis de giftet seg.

Rundt tiden da boken Amtmannens døtre kom ut, skjedde det en endring i seksualmoralen i Norge. Det var veldig vanlig i 1800-tallet at kvinner ble gravide, eller hadde fått barn før de giftet seg. Utover i 1800-tallet ble fordømmelse av ugifte mødre svakere. Men mange av kvinnene ble veldig ulykkelige etter å ha født barn utenfor ekteskap i lavere sosiale lag. Mennene mistet mye av deres ansvar, med tanken på forhold til ”uekte barn”. Det kom mange nye tanker om at alle mennesker har rett til lykke og kjærlighet. Dette kom med idealene fra den franske revolusjonen. Tanken om kjærlighetsekteskap ble mye viktigere enn før.

Kvinnene ble ofte tvunget inn i et ekteskap

 

Kilder:
http://www.gmsys.net/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/amtm.htm
http://fortellingeromhenne.no/_sofie/artikkel/vis.html?tid=55981

Skrevet av: Elina Haslerud

Politikk og stemmerett

På 1800 – tallet og utover var det ganske voldsomme debatter og diskusjoner om kvinners stemmerett, spesielt i USA og England. I Norge, etter at innføringa av parlamentarismen og det demokratiske gjennombruddet på 1880 – tallet, kom denne saken mye mer for alvor inn på den politiske dagsorden. Med parlamentarismen mener vi en politisk styreform der regjeringen utgår et flertall i den lovgivende forsamlingen.

I 1886 tok stortingen denne saken opp for første gang og fram mot 1913 ble det tatt opp i vert eneste stortingsperiode. Innføringa av allmenn stemmerett for menn i 1898 gjorde at samme stemmerettsform ble stadig mer påtrengende for kvinner. Partipolitisk, tok Venstre og Arbeiderpartiet opp kravet om stemmerett for kvinner ført frem. I 1887 ble Arbeiderpartiet dannet og det første og viktigste programkrav innført av alminnelig stemmerett for begge kjønn. Men Venstre hadde de fleste kvinnesaksforkjempere. Fra denne tid hadde Venstre endret seg i sosialradikal retning blant med blant annet et sosialt velfredsprogram og kravet om normal statsborgerlig stemmerett.

Når det gjelder likestillingen mellom kvinner og menn var det slik at mennene hadde mer makt og rett enn kvinner. Før likestillingsloven som ble vedtatt i 1978, kjempet kvinnene for likestilling i mange år. I 1854 fikk kvinner arverett på lik linje med menn, og i 1864 ble ugifte kvinner gjort myndige. Men gifte kvinner ble ikke gjort myndige før i 1888. Fra det året hadde de da rett til å benytte sin egen formue. Da likestillingsloven kom fikk bade menn og kvinner samme rettigheter, plikter og muligheter, og man ble mer fri til å gjøre hva man ville uten å bli sett med på. (bokmål)

Stortinget

Kilder:
http://www.stovnerporten.no/kommentar_a/stemmret.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Parlamentarisme
http://introbokmal.cappelendamm.no/c26372/artikkel/vis.html?tid=26477

Skrevet av: Henriette Fast Andersen 

Arbeidslivet for kvinner på 1800-talet

Menn og kvinner på 1800-talet hadde svært ulikt roller i samfunnet. Familiane før i tida hadde eit arbeidsfellesskap i heimen, men i denne perioden ble produksjonen flytta ut av heimen. Dette førde til at kvinnene ble værande heime og hadde ansvaret for å passe på borna og gjere det husarbeidet som måtte gjørast. Kvinnenes arbeid var å vere gode og omsorgsfulle mødrer og dei byrja å snakke med kvarandre om kor viktig det var å ha eit hyggjeleg heim å bo i. Mennene hadde ansvaret for å ta dei politiske avgjerdene og styre økonomien i heimen, og dei arbeida oftast ute i naturen.

Det var ikkje berre husmorarbeidd og omsorg for borna som sto på de kvardagslege gjeremåla til kvinnene. Kvinner kunne også ta seg jobb som praktikant eller privatlærar, eller dei kunne få muligheit til å undervise i folkeskulen.

Utover på 1800-talet kom det nye yrke. Blant anna kom telekommunikasjonen for fullt og telefonen ble tilgjengeleg i dei største byane. Frå starten av ble dette gode arbeidsplassar for kvinner (det krevje høy utdanning for å arbeide i telegrafen). I 1860 åra var det fleire kvinner som var ugifte og som trengte å forsørgje seg sjølv. Arbeid som telegrafistinne og telefonistinne var difor ein utveg, men med ei gong dei gifta seg måtte dei forlate arbeidsplassen. Da var det mennene som skulle ta over og forsørgje ekteskapet og kvinnene hadde ingenting dei skulle ha sagt. Det er også viktig å leggje til at kvinnene tente halvparten så lite som mennene. Mange kvinner arbeidd i veveria, hermetikkfabrikkar og noen var tenestejenter. (nynorsk)

Eit bilete av ei kvinne i arbeid.

Kjelder som er blitt brukt:
http://fortellingeromhenne.no/_sofie/artikkel/vis.html?tid=55981
http://www.kvinnerifagbevegelsen.no/temasider/lonnsarbeid/norge_1800.html
Bilete er funne på: http://www.google.no/

Skrevet av: Hege Hæstad 3STPBA

Litteratur

AMTMANDENS DØDTRE – TANKEN OM FORANDRING.
Amtmandens Dødtre er ein roman som er skrevet av Camilla Collett. Den ble utgitt for fyrste gong i 1854. Handlinga er om ein jente som heiter Sofie. Hun opplever at hennes tre eldre søstrer blir giftet bort til menn de eigentlig ikkje vil ha. I historia blir Sofies søstrer svært ulykkelig, og Sofie sverje på at det skal aldri skje det same med henne som skjedde med hennes søstrer.

I løpet av historia blir vi kjent med huslæraren Georg Kold. Gjennom en rekke tilbakeblikk, i form av dagboksnotat, brev og likende, vi får vite at forholdet mellom Sofie og Kold i begynninga var spent. Vidare i historia greier ikkje Kold å tilstå sin kjærleik til Sofie, og tilslutt ender det at Sofie gifter seg med Prost Rein, ein mann som frir til Sofie. Det ender i et ulykkelig fornuftsekteskap, slik som sine søstrer.

Bodskapet i denne historia er at ekteskapet og familielivet må bygge på kvinnenes følelsar. Men igjen er dette føresetje at kvinnen har fått utviklet sine følelsar, altså sitt følelsesliv. Ingen av kvinnene i Amtmandens Dødre blir direkte tvungent til ekteskapet. Det som har tvunge dei er blant anna miljøet og samfunnet rundt. Slekta og familie var en heilskap som det enkelte menneske i den tida måtte tilpasse seg etter. Kvinnene i romanane som er frå denne tida får ikkje oppleve ”ekte” kjærleik. De giftet seg ikkje på grunn av at de elska eller hadde følelsar til mannen dei gifta seg med, men fordi de trengte en som kunne forsørgje dei og på grunn av fornuftsgrunner. (nynorsk)



Kjelder:
http://www.gmsys.net/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/amtm.htm
http://fortellingeromhenne.no/_sofie/artikkel/vis.html?tid=55981
Bilete er funne på: http://www.google.no/

Skrevet av: Elina Haslerud 3STPBA

HENRIK IBSEN – ET DUKKEHJEM
Henrik Ibsen ble født i 1828 og døde senere i 1906. Han var en norsk dramatiker og lyriker og har hatt stor betydning både nasjonalt og internasjonalt. Et dukkehjem er et av Ibsens mange kjente verk…

Vi kan si at et dukkehjem er det første norske verk som omhandlet borgerskapet i en tragedie. Før i tiden ble kvinnene i det borgerlige samfunnet tilsidesatt, umyndiggjort og hemmet av vaner og vedtekter. I dette stykke kommer det til en håpløs konflikt mellom kvinnen og mannssamfunnet.

Handling:
Et dukkehjem ble utgitt i 1879 og er Ibsens mest berømte stykke. Stykket handler om ekteparet Nora og Torvald. Nora gjør etter hvert en forbrytelse og blir utpresset fra ekteskapet. Hun forfalsket sin fars signatur på et gjeldsbrev og gjorde det for å redde sin manns liv. Da Torvald fant ut av dette ville han sende Nora bort. Det tar derfor ikke lang tid før Nora forlater Torvald og deres tre barn. Nora ønsker å finne seg selv. Hun innså at Torvald ikke var den personen hun hadde håpet på at han skulle være.

Et dukkehjem – kvinners situasjon på 1800-tallet?
Et dukkehjem handler hovedsakelig om ekteskap, dramatikk og kjærlighet. Selv om ikke stykke til Ibsen handler om hvordan for eksempel arbeidslivet til kvinnene var på denne tiden, vil jeg si at det handler om hvordan kvinnene ble sett på. I ekteskapet var det mannen som skulle forsørge og passe på, ikke kvinnen. Det ser vi eksempel på i dette stykket når Torvald presser Nora ut fra ekteskapet.

I forhold til arbeidslivet for kvinnene på 1800-tallet ser vi i stykke at  Nora ikke har et fast arbeid. Hun sitter hjemme og broderer. Hun har lite å gjøre og har allerede en tjenestepike i hus. Nora lever på mannens arbeid. Torvald har en god økonomisk jobb og er sjef i Aksjebanken. (bokmål)

Nora og Torvald

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen
Bilde er funnet på: http://www.google.no/

Skrevet av: Hege Hæstad 3STPBA

GJENGANGARAN – FRU ALVING
Gjengangarar er eit skodespel av Henrik Ibsen. Den blei laga i 1881 og den tar opp mange forbode tema som for eksempel: syfilis, incest, ekteskap som institusjon, aktiv dødshjelp og barn fødd utanfor ekteskap ol. Eg skal snakke meir om Fru Alving, og korleis ho var som kvinne.

Fru Alving var ei sjølvstendig og veldig modig frue, ho hadde levd aleine i ti år utan mannen sin.  Ho hadde eigne meiningar, og var ikkje avhengig av hjelp eller meiningar frå andre. Mannen hennar heit Alving. Han døde av drukkenskap. Ti år etter avslører Fru Alving til pastor Manders at ekteskapet ikkje på langt nær var det det så ut som. Ho fortalte om korleis mannens umettelige omgang med kvinner og alkohol gjorde kvardagen uuthaldeleg.

Fru Alving hadde i ti år snudd på sanninga. Allereie frå Osvald vart liten prøvde Fru Alving å behalde Herr Alvings gode namn og rykte. Så Osvald voksa opp med feil inntrykk av sin eigen far. Ho fortalte falske ting om Herr Alving. Resten av bygda hadde ingen aning om korleis Herr Alving eigentlig var. Ingen av dei som levde utanfor la merke til kor hard og vanskeleg Fru Avling hadde det. Pastor Manders ble veldig overraska da han fekk høyre kor fælt ho hadde hatt det. (nynorsk)

Fru Alving og Osvald

 Kjelder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen
http://no.wikipedia.org/wiki/Gengangere
Bilete er funne på: http://www.google.no/

 Skrevet av: Phillip André Aabel

KARENS JUL – AMALIE SKRAM.
Novella ”Karens jul” blei skrive av Amalie Skram. Ho blei fød som Berthe Amalie Alver 22. august 1846 i Bergen, og ho var ei norsk-dansk forfattar. Etter sin død i 1905, blei ho kjent som en stor naturalistisk forfattar. I denne novella klarer Skram veldig godt å få fram korleis kvinnenes situasjon var på den tida.

Novella handlar om ei ung jente som heite Karen. Ho har ikkje noko ordentleg sted og bo, ingen fast jobb og ho har eit lite barn fød utanfor ekteskap. Nede på dampskipskaia har ho søkt ly i eit skur. Ein dag så oppdagar ein politimann at ho holdar til skura med barnet sit. Han skulle til å jage ho bort derifrå, men ombestemmer seg fordi han syns synd på jenta. Så politimannen gir ho lov til å bli i skuret til over julehelga. Og til den sit dagen Karen og barnet sit i skura, skiftar veret, kulda kom. Og på julaftan finn politimannen henne ihelfrossen, med det lilje barnet i armane.

”Karens Jul” er delt in i to hovuddelar. Sosiale, klimatiske og geografiske er den første skildringa tilhøva i Kristiania i dei dagane handlinga finn stad. Novella går deretter rett inn i handlinga.  Alt byggar opp mot eit høgdepunkt i handlinga, og høgdepunktet er det augneblinken politimannen finn karen og det døde barnet hennar inne i skuret.

Tema er typisk naturalistisk, altså så er det litt deterministisk og pessimistisk. I eit kaldt klassesamfunn der enkeltmennesket ikkje har mogelegheit til å kome seg opp og fram for eiga maskin. Og i novella får vi sjå at kvinner blir dobbelt undertrykka, først gjennom den samfunnsklassa dei tilhørde. Karen tilhørde i teneste klassa, ho var fattig og tente lite og ho hadde fød eit barn med ein mann ho ikkje var gift eller i noko forhold med, Og da vil vertfall ikkje folk ha noe med ho å gjere. For barn utanfor ekteskap var ikkje bra, barnet blir da kaldt eit uekte barn. (nynorsk)

 

 

 

 

 

 

 
Kjelder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Amalie_Skram
http://www.daria.no/skole/?tekst=2608
Bilete er funne på: http://www.google.no/

 Skrevet av: Henriette Fast Andersen

Konklusjon

Situasjonen for kvinner på 1800-tallet var svært annerledes da enn det den var nå. Kvinner på den tiden hadde mindre muligheter og ble sett ned på av mennene. De ble undertrykket etter hvilken samfunnsklasse de tilhørte. Mennene hadde dobbelt så høy status og ble derfor mindre undretrykket enn kvinnene. Samfunnsklasse handler om forskjeller i samfunnet. Det kan for eksempel være: rik eller fattig, over-, middel- og underklassen i et samfunn, arbeidsklassen, herskerklassen osv. I forhold til arbeid tjente kvinnene halvparten så lite og jobbet mest i tjeneste for deres mann. De skulle gi barna omsorg og stelle i hjemmet.

Ekteskapene ble ofte arrangert på forhånd. Det var også vanlig at kvinner ble gravide utenfor ekteskapet (et uekte barn). Mange kvinner ble ulykkelige etter å ha født et barn i lavere sosiale lag, men etter hvert ble tanken om kjærlighets ekteskap mye viktigere enn før.

Politikken på 1800-tallet omhandlet mange debatter og diskusjoner om kvinners stemmerett. På begynnelsen av 1800-tallet hadde ikke kvinner rett til å stemme, men dette ble endret på i 1887 da det ble stemmerett for både kvinner og menn.

Vi syntes dette var et gøy og spennende prosjekt. Vi har lært masse om kvinners situasjon på 1800-tallet og det har vært interessant å se hvordan de levde, hvordan de ble behandlet og hvordan samfunnet har utviklet seg til den dag i dag. Samarbeidet på gruppa har vært bra og vi har fordelt alle oppgavene på en god måte. Vi er fornøyde med resultatet. Håper det har vært gøy og lærerikt for deg å lese det gjennom vår fantastiske blogg!

Takk for oss!