Menn og kvinner på 1800-talet hadde svært ulikt roller i samfunnet. Familiane før i tida hadde eit arbeidsfellesskap i heimen, men i denne perioden ble produksjonen flytta ut av heimen. Dette førde til at kvinnene ble værande heime og hadde ansvaret for å passe på borna og gjere det husarbeidet som måtte gjørast. Kvinnenes arbeid var å vere gode og omsorgsfulle mødrer og dei byrja å snakke med kvarandre om kor viktig det var å ha eit hyggjeleg heim å bo i. Mennene hadde ansvaret for å ta dei politiske avgjerdene og styre økonomien i heimen, og dei arbeida oftast ute i naturen.
Det var ikkje berre husmorarbeidd og omsorg for borna som sto på de kvardagslege gjeremåla til kvinnene. Kvinner kunne også ta seg jobb som praktikant eller privatlærar, eller dei kunne få muligheit til å undervise i folkeskulen.
Utover på 1800-talet kom det nye yrke. Blant anna kom telekommunikasjonen for fullt og telefonen ble tilgjengeleg i dei største byane. Frå starten av ble dette gode arbeidsplassar for kvinner (det krevje høy utdanning for å arbeide i telegrafen). I 1860 åra var det fleire kvinner som var ugifte og som trengte å forsørgje seg sjølv. Arbeid som telegrafistinne og telefonistinne var difor ein utveg, men med ei gong dei gifta seg måtte dei forlate arbeidsplassen. Da var det mennene som skulle ta over og forsørgje ekteskapet og kvinnene hadde ingenting dei skulle ha sagt. Det er også viktig å leggje til at kvinnene tente halvparten så lite som mennene. Mange kvinner arbeidd i veveria, hermetikkfabrikkar og noen var tenestejenter. (nynorsk)
Eit bilete av ei kvinne i arbeid.
Kjelder som er blitt brukt:
http://fortellingeromhenne.no/_sofie/artikkel/vis.html?tid=55981
http://www.kvinnerifagbevegelsen.no/temasider/lonnsarbeid/norge_1800.html
Bilete er funne på: http://www.google.no/
Skrevet av: Hege Hæstad 3STPBA
KVINNER PÅ 1800 - TALLET 