I Norge på 1800-tallet var det vanlig at kvinnene ble værende hjemme og hadde ansvar for barn og husarbeid. Mennene skulle ut i arbeid, å ta av de politiske avgjørelsene og styre deres økonomi. På denne tiden var det vanlig med arrangert ekteskap, som også ble kalt ”fornuftsekteskap”. I loven stod det at både kvinner og foreldrene hennes måtte ha samtykke i ekteskapet. For foreldrene var det veldig viktig at døtrene ble godt gift til en mann som kunne forsørge dem, ettersom kvinnene som var i de høyeste klassene hadde få muligheter til å arbeide for å forsørge seg selv. For foreldrene var det dyrt å ha flere ugifte døtre som bodde hjemme sammen med dem.

Likevel var det mange kvinner som valgte og ikke gifte seg. Grunnen til dette var at det var ”mannunderskudd” i Norge rundt 1800-tallet, fordi menn hadde utvandret til Amerika, og fordi en del av kvinnene ville beholde en uavhengighet som de ikke kunne få hvis de giftet seg.

Rundt tiden da boken Amtmannens døtre kom ut, skjedde det en endring i seksualmoralen i Norge. Det var veldig vanlig i 1800-tallet at kvinner ble gravide, eller hadde fått barn før de giftet seg. Utover i 1800-tallet ble fordømmelse av ugifte mødre svakere. Men mange av kvinnene ble veldig ulykkelige etter å ha født barn utenfor ekteskap i lavere sosiale lag. Mennene mistet mye av deres ansvar, med tanken på forhold til ”uekte barn”. Det kom mange nye tanker om at alle mennesker har rett til lykke og kjærlighet. Dette kom med idealene fra den franske revolusjonen. Tanken om kjærlighetsekteskap ble mye viktigere enn før.

Kvinnene ble ofte tvunget inn i et ekteskap

 

Kilder:
http://www.gmsys.net/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/amtm.htm
http://fortellingeromhenne.no/_sofie/artikkel/vis.html?tid=55981

Skrevet av: Elina Haslerud