Litteratur

AMTMANDENS DØDTRE – TANKEN OM FORANDRING.
Amtmandens Dødtre er ein roman som er skrevet av Camilla Collett. Den ble utgitt for fyrste gong i 1854. Handlinga er om ein jente som heiter Sofie. Hun opplever at hennes tre eldre søstrer blir giftet bort til menn de eigentlig ikkje vil ha. I historia blir Sofies søstrer svært ulykkelig, og Sofie sverje på at det skal aldri skje det same med henne som skjedde med hennes søstrer.

I løpet av historia blir vi kjent med huslæraren Georg Kold. Gjennom en rekke tilbakeblikk, i form av dagboksnotat, brev og likende, vi får vite at forholdet mellom Sofie og Kold i begynninga var spent. Vidare i historia greier ikkje Kold å tilstå sin kjærleik til Sofie, og tilslutt ender det at Sofie gifter seg med Prost Rein, ein mann som frir til Sofie. Det ender i et ulykkelig fornuftsekteskap, slik som sine søstrer.

Bodskapet i denne historia er at ekteskapet og familielivet må bygge på kvinnenes følelsar. Men igjen er dette føresetje at kvinnen har fått utviklet sine følelsar, altså sitt følelsesliv. Ingen av kvinnene i Amtmandens Dødre blir direkte tvungent til ekteskapet. Det som har tvunge dei er blant anna miljøet og samfunnet rundt. Slekta og familie var en heilskap som det enkelte menneske i den tida måtte tilpasse seg etter. Kvinnene i romanane som er frå denne tida får ikkje oppleve ”ekte” kjærleik. De giftet seg ikkje på grunn av at de elska eller hadde følelsar til mannen dei gifta seg med, men fordi de trengte en som kunne forsørgje dei og på grunn av fornuftsgrunner. (nynorsk)



Kjelder:
http://www.gmsys.net/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/amtm.htm
http://fortellingeromhenne.no/_sofie/artikkel/vis.html?tid=55981
Bilete er funne på: http://www.google.no/

Skrevet av: Elina Haslerud 3STPBA

HENRIK IBSEN – ET DUKKEHJEM
Henrik Ibsen ble født i 1828 og døde senere i 1906. Han var en norsk dramatiker og lyriker og har hatt stor betydning både nasjonalt og internasjonalt. Et dukkehjem er et av Ibsens mange kjente verk…

Vi kan si at et dukkehjem er det første norske verk som omhandlet borgerskapet i en tragedie. Før i tiden ble kvinnene i det borgerlige samfunnet tilsidesatt, umyndiggjort og hemmet av vaner og vedtekter. I dette stykke kommer det til en håpløs konflikt mellom kvinnen og mannssamfunnet.

Handling:
Et dukkehjem ble utgitt i 1879 og er Ibsens mest berømte stykke. Stykket handler om ekteparet Nora og Torvald. Nora gjør etter hvert en forbrytelse og blir utpresset fra ekteskapet. Hun forfalsket sin fars signatur på et gjeldsbrev og gjorde det for å redde sin manns liv. Da Torvald fant ut av dette ville han sende Nora bort. Det tar derfor ikke lang tid før Nora forlater Torvald og deres tre barn. Nora ønsker å finne seg selv. Hun innså at Torvald ikke var den personen hun hadde håpet på at han skulle være.

Et dukkehjem – kvinners situasjon på 1800-tallet?
Et dukkehjem handler hovedsakelig om ekteskap, dramatikk og kjærlighet. Selv om ikke stykke til Ibsen handler om hvordan for eksempel arbeidslivet til kvinnene var på denne tiden, vil jeg si at det handler om hvordan kvinnene ble sett på. I ekteskapet var det mannen som skulle forsørge og passe på, ikke kvinnen. Det ser vi eksempel på i dette stykket når Torvald presser Nora ut fra ekteskapet.

I forhold til arbeidslivet for kvinnene på 1800-tallet ser vi i stykke at  Nora ikke har et fast arbeid. Hun sitter hjemme og broderer. Hun har lite å gjøre og har allerede en tjenestepike i hus. Nora lever på mannens arbeid. Torvald har en god økonomisk jobb og er sjef i Aksjebanken. (bokmål)

Nora og Torvald

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen
Bilde er funnet på: http://www.google.no/

Skrevet av: Hege Hæstad 3STPBA

GJENGANGARAN – FRU ALVING
Gjengangarar er eit skodespel av Henrik Ibsen. Den blei laga i 1881 og den tar opp mange forbode tema som for eksempel: syfilis, incest, ekteskap som institusjon, aktiv dødshjelp og barn fødd utanfor ekteskap ol. Eg skal snakke meir om Fru Alving, og korleis ho var som kvinne.

Fru Alving var ei sjølvstendig og veldig modig frue, ho hadde levd aleine i ti år utan mannen sin.  Ho hadde eigne meiningar, og var ikkje avhengig av hjelp eller meiningar frå andre. Mannen hennar heit Alving. Han døde av drukkenskap. Ti år etter avslører Fru Alving til pastor Manders at ekteskapet ikkje på langt nær var det det så ut som. Ho fortalte om korleis mannens umettelige omgang med kvinner og alkohol gjorde kvardagen uuthaldeleg.

Fru Alving hadde i ti år snudd på sanninga. Allereie frå Osvald vart liten prøvde Fru Alving å behalde Herr Alvings gode namn og rykte. Så Osvald voksa opp med feil inntrykk av sin eigen far. Ho fortalte falske ting om Herr Alving. Resten av bygda hadde ingen aning om korleis Herr Alving eigentlig var. Ingen av dei som levde utanfor la merke til kor hard og vanskeleg Fru Avling hadde det. Pastor Manders ble veldig overraska da han fekk høyre kor fælt ho hadde hatt det. (nynorsk)

Fru Alving og Osvald

 Kjelder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen
http://no.wikipedia.org/wiki/Gengangere
Bilete er funne på: http://www.google.no/

 Skrevet av: Phillip André Aabel

KARENS JUL – AMALIE SKRAM.
Novella ”Karens jul” blei skrive av Amalie Skram. Ho blei fød som Berthe Amalie Alver 22. august 1846 i Bergen, og ho var ei norsk-dansk forfattar. Etter sin død i 1905, blei ho kjent som en stor naturalistisk forfattar. I denne novella klarer Skram veldig godt å få fram korleis kvinnenes situasjon var på den tida.

Novella handlar om ei ung jente som heite Karen. Ho har ikkje noko ordentleg sted og bo, ingen fast jobb og ho har eit lite barn fød utanfor ekteskap. Nede på dampskipskaia har ho søkt ly i eit skur. Ein dag så oppdagar ein politimann at ho holdar til skura med barnet sit. Han skulle til å jage ho bort derifrå, men ombestemmer seg fordi han syns synd på jenta. Så politimannen gir ho lov til å bli i skuret til over julehelga. Og til den sit dagen Karen og barnet sit i skura, skiftar veret, kulda kom. Og på julaftan finn politimannen henne ihelfrossen, med det lilje barnet i armane.

”Karens Jul” er delt in i to hovuddelar. Sosiale, klimatiske og geografiske er den første skildringa tilhøva i Kristiania i dei dagane handlinga finn stad. Novella går deretter rett inn i handlinga.  Alt byggar opp mot eit høgdepunkt i handlinga, og høgdepunktet er det augneblinken politimannen finn karen og det døde barnet hennar inne i skuret.

Tema er typisk naturalistisk, altså så er det litt deterministisk og pessimistisk. I eit kaldt klassesamfunn der enkeltmennesket ikkje har mogelegheit til å kome seg opp og fram for eiga maskin. Og i novella får vi sjå at kvinner blir dobbelt undertrykka, først gjennom den samfunnsklassa dei tilhørde. Karen tilhørde i teneste klassa, ho var fattig og tente lite og ho hadde fød eit barn med ein mann ho ikkje var gift eller i noko forhold med, Og da vil vertfall ikkje folk ha noe med ho å gjere. For barn utanfor ekteskap var ikkje bra, barnet blir da kaldt eit uekte barn. (nynorsk)

 

 

 

 

 

 

 
Kjelder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Amalie_Skram
http://www.daria.no/skole/?tekst=2608
Bilete er funne på: http://www.google.no/

 Skrevet av: Henriette Fast Andersen