På 1800 – tallet og utover var det ganske voldsomme debatter og diskusjoner om kvinners stemmerett, spesielt i USA og England. I Norge, etter at innføringa av parlamentarismen og det demokratiske gjennombruddet på 1880 – tallet, kom denne saken mye mer for alvor inn på den politiske dagsorden. Med parlamentarismen mener vi en politisk styreform der regjeringen utgår et flertall i den lovgivende forsamlingen.

I 1886 tok stortingen denne saken opp for første gang og fram mot 1913 ble det tatt opp i vert eneste stortingsperiode. Innføringa av allmenn stemmerett for menn i 1898 gjorde at samme stemmerettsform ble stadig mer påtrengende for kvinner. Partipolitisk, tok Venstre og Arbeiderpartiet opp kravet om stemmerett for kvinner ført frem. I 1887 ble Arbeiderpartiet dannet og det første og viktigste programkrav innført av alminnelig stemmerett for begge kjønn. Men Venstre hadde de fleste kvinnesaksforkjempere. Fra denne tid hadde Venstre endret seg i sosialradikal retning blant med blant annet et sosialt velfredsprogram og kravet om normal statsborgerlig stemmerett.

Når det gjelder likestillingen mellom kvinner og menn var det slik at mennene hadde mer makt og rett enn kvinner. Før likestillingsloven som ble vedtatt i 1978, kjempet kvinnene for likestilling i mange år. I 1854 fikk kvinner arverett på lik linje med menn, og i 1864 ble ugifte kvinner gjort myndige. Men gifte kvinner ble ikke gjort myndige før i 1888. Fra det året hadde de da rett til å benytte sin egen formue. Da likestillingsloven kom fikk bade menn og kvinner samme rettigheter, plikter og muligheter, og man ble mer fri til å gjøre hva man ville uten å bli sett med på. (bokmål)

Stortinget

Kilder:
http://www.stovnerporten.no/kommentar_a/stemmret.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Parlamentarisme
http://introbokmal.cappelendamm.no/c26372/artikkel/vis.html?tid=26477

Skrevet av: Henriette Fast Andersen